Optimalisert perfeksjonisme

Det finnes nok ingen tvil om at kosefaktoren på Mallorca står langt opp på plusskalaen uansett forhold. Uansett vær, uansett temperatur, uansett selskap. Det skal vel heller ikke stikkes under en stol at jeg ikke har vært spesielt tilbakeholden av mine tanker og følelser angående min trivsel her i ferieparadiset, men nå når deler av familien endelig har funnet veien til Calle Bonanza, Hotel Morito, Cala Millor for å være helt presis, gjorde hyggen seg en piruett og satte kursen mot enda hyggeligere høyder og beviser at det beste selskapet har man med dem man har kjærest. 

Pappa2000 kjempefornøyd med å få Jær-akevitt

Fra avansert til enkelt, det var meget hyggelig å få besøket på plass, lørdag som var. Etter lang tids venting i utholdelige dager og uker, kunne jeg endelig gjennomføre planen som skulle utføres på lørdag. Jeg var inne på tanken på å ta den lange turen til Palma for å møte opp på flyplassen, men upassende arbeidstid gjorde dette umulig. Dermed heller var det duket for full oppynting med penuniform, sløyfe, skjorte, vest, dressbukse og pensko, for å motta besøket med champagne foran hotellet da de ankom i buss ca halv 12 om kvelden. Etter lange uker med venting, var det faktisk det kvarteret jeg sto å ventet utenfor hotellet som var det verste. Men etter mye tripping frem og tilbake, kunne jeg endelig se StarTour bussen trille gjennom svingen med tre reisesyke ansikter fra Norge, godt klistret opp i vinduet. Pent som det skulle være, ville jeg sprette champagnen på stedet for å servere besøket. Klomsete som jeg kan være, mister jeg selvfølgelig fire champagneglass rett i flisene foran døren. Ille morsomt.

En liten boks øl

Nå når vi allerede har rukket å komme til onsdag i uke 1, har vi rukket å ha det utrolig hyggelig! Spesielt vil jeg trekke frem fridagen min på tirsdag, da vi tilbrakte hele dagen på stranden i et skikkelig, ekte og norsk feriemodus. Alle som kjenner mor, er vel vitende om hennes gavmilde hjerte. Fortsatt har jeg ikke betalt en Euro for noen av drinkene jeg har hatt siden de kom. Forsøker jeg meg med en liten cent på regningen, får jeg heller et smikk på fingrene. Likevel tilbød jeg meg å ordne pils til stranda på tirsdag, noe som gikk greit under tvil. Skulle jeg først ordne øl, skulle det gjøres orntlig og jeg kjøpte like gjerne en fem liters tønne med Heineken. For å berolige alle lesere, vi tømte ikke tønna på stranden den dagen. Bare nesten.

Storebror lærer lillebror å drikke øl

Lange, late dager på stranden slår aldri feil og det finnes vel ingen sure lepper som venner hjem fra en slik herlighet som dette. I tillegg til å ha fargelagt norske snøkropper, har storebror lært lillebror hvordan det er å gå på byen her på Mallorca. Etter fire strake dager med steinhard festing, kjenner jeg i skrivende stund at en tidlig kveld i dag er et krav! Likevel tror jeg Henrik hadde vært mer en klar for å tilbringe natten på en av Cala Millors mange dansegulv. En fremtidig festløve, uten tvil. På en av flere hyggestunder, fant vi turen til Captain Hook som serverer nydelige cocktailer. Etter å ha smakt og godkjent herligheten, bestemmer Stine seg for å dele hennes bekymring for dårlige egg som serveres på hotellet. På ekte jærsk vis beskriver hun det som: ”Somregel æ d jo bare gudd men kem vett, plutselig kan d vær ei ringe høna”. Og for oss som ofte beskriver kvinnens edre del som ”høna”, var det tett på før samtlige av oss andre satt drinken i halsen av ren latter etter Stines deling av bekymringer. Alkohol i vrangstrupen fikk vi også i dag da mor la planer for hva hun ville ha i shoppinggaten. Spesielt lette hun etter en brun ring. Henrik som ikke takker nei til toaletthumor, beskriver ofte den anale åpningen som brunringen eller fisringen og fikk seg fort en god latter.

Årets skjortebegivenhet på Mallorca

Til slutt blir det viktig for meg å understreke at vi fortsatt ikke liker å bli kaldt tyskere eller bli snakket tysk til her på Cala Millor. Henrik og jeg startet tradisjonen i fjor med og ikle oss t-skjorter med skriften: ”Im from Norway, not Germany.” I år ville jeg videreføre tradisjonen med å overraske de andre med nye t-skjorter. Hva som passet best var jeg ikke i tvil om da jeg enda husker godt fra fjor da vi spurte Pål etter flere lystige drinker: ”Kor e alle tyskerene henn?” Pål: ”Di e øvealt”. Måten Pål sa dette fikk oss til å brøle av ren latter og det samme utsagnet har vi brukt i lang tid etterpå av ren morsomhet og det var nettopp dette som ble trykt på de nye t-skjortene. Foran: ”Kor e alle tyskerene henn?” Bak: ”Di e øvealt”. Kanskje ikke enhver tysker forstår budskapet, men hensikten er den samme; VI ER NORSKE FOR FAN!

Ting kan knapt bli bedre nå og jeg ser virkelig frem til de neste ukene og dagene hvor blant annet, strand, soling, øling, avslapping og hygge står på menyen. I tillegg er vi ivrige seere av Tour de France som har en norsk leder akkurat nå. At Hushovd presterer på dette nivået er for meg helt utrolig! Fortsatt god sommer. Om dere fryser skal dere får låne minst 20 grader her i fra for Helvete har aldri vært mer visuelt enn hva det nå er. 

Saludos - Kjetil