Et godt øye til avskjeden

Buenas todos!

Glade fjes under tirsdagens grillfest

Det viser 15.07.11 under klokken på datamaskinen, og det gjenstår allerede bare en dag av ferien til de tilreisende fra Klepp. To uker har gått siden jeg nervepirrende ventet på at tre glade smil skulle trille inn mot trappeoppgangen på Morito og fjorten dager har aldri gått så raskt. Likevel kan jeg glede meg med at det gjenstår bare like mange dager før jeg skal hjem til mitt kjære Norge.

Ja enhver glede har sin ende. Etter fjorten fantastiske dager er ferien slutt for denne gang og jeg har stor tro på at familien har kost seg maks! Det vil være umulig å oppsummere disse ukene med få ord men jeg skal likevel heller ikke la deg lese til det uendelige om hvordan vi har hatt det. Litt har dere allerede fått vite om hva vi har bedrevet hverdagen med. Soldronning mor har som vanlig hatt sin faste plass på hotellets solterasse og har slukt alle de solceller som har blitt sendt fra jordens varmekilde. Ikke rart at spanjolene nå forveksler hun med det svarteste av det svarte som befinner seg på kontinentet sør for Mallorca. Selv om mor har vært riktig heldig med fargeleggelsen, er ikke alle like hissige på varmen. Våre venner på Playa2000 sa det så pent da mor og Stine satt ved siden av hverandre en dag og beskrev dem som Cafe con Leche. (kaffe med melk). Ikke rart da at Stine tok utfordringen og ble med på stranden for å gjøre et siste forsøk på å hente en liten anelse av fargeskille på kroppen. Resultatet skulle likevel vise seg å bli skuffende da Stine nok en gang må vende hjem uten spesielle resultater. Uansett er jeg av den oppfatning at Stine og jeg har en bedre ferie sammen enn noensinne og at trivselen har vært større enn noen gang før.

Nervøse spanske fjes da norsk akevitt kom på boret

Henrik har blitt introdusert for hva nattelivet har å by på her i nydelige Cala Millor. La Havanna har vært fast tilholdssted flere kvelder og det gikk ikke lang tid før sjefen kom for å tilby meg VIP-kort for å gi penere priser i baren og flere fordeler generelt. Like greit var det da jeg allerede var stolt innehaver av kortet som jeg klarte å fikse meg allerede første måneden. Hvilke tanker Henrik sitter igjen med 50 liter øl senere, er mest sannsynlig at dette er et liv det ikke går an å leve på lang tid, men heller i kortere perioder som de to ukene vi har på Mallorca hvert år. Neste år skal vi ikke se bort ifra at vi flytter lista enda høyere og drar til Cala Rajada eller Magaluf. 

Nydelig grillmat!

Slik har dagene gått. Jobb fra 1000-1600, for så å se Tour de France før dysj eller trening er neste stoppested. Som vanlig møtes vi alltid på Manhattan for en cocktail klokken 2000, før jeg jobber et par timer på kvelden. Etter jobb svinger vi ofte innom Manhattan igjen før mor og Stine kaster både håndklede og terninger for å spille seg i søvne via Yatzi. Henrik og jeg danser oss gjerne i søvne blant elleville tyskere som har gitt oss vår lærdom i språket: ”Essen hier mit löffel?!” Det er heller ikke ukjent at Henrik og jeg er store tilhengere av det britiske språket samt personlighetene øya har å by på. Våre venner på Sportsman, Cash og Jackson har vært et vanlig følge på dansegulvet og et utsagt som kommer til å bli husket etter disse ukene er: ”Stand your ground!! What?!?! Stand your fucking ground, dont get pushet around!” Dette ble sagt av Cash til Henrik da sistnevnte ble pushet litt på, på et ellers trangt dansegulv. Samme kveld overnattet Henrik hos meg og skulle sliten og ikke-edru, finne sine eiendeler i en pose på gulvet før han rolig veltet bakover samtidig som han sa: ”I’ll just tip over”. Et morsomt syn som har blitt gjenskapt ved flere anledninger i etterkant.

Fra å følge et normalt og fast tidsskjema, ble ting snudd litt på hodet i går da ting ikke så veldig lyst ut. Etter å ha lagt meg onsdag kveld, skulle jeg ta ut linsene. I det jeg gjør dette får jeg uhorvelig vondt i det ene øyet men tenker ikke mer over saken og sovner straks. Morgenen etterpå er det fortsatt vondt men etter å ha tatt på ny linse hjalp det fort. På jobb skulle ting likevel bli verre og jeg så meg til slutt nødt til å ta av meg linsen. I det plastikkstykket faller av øyet, stormer det blod til pupillen og jeg ser ingenting. Resten av dagen blir et mareritt og jeg så meg til slutt nødt til å ta den korte turen til Son Servera for å få følge av mor og Henrik til legen. Der kommer det frem at jeg har et kutt på øyet. Ikke rart det gjorde jæ---lig vondt å få lys på det. Derfor ble jeg plasteret sammen med lim på øyet og lapp over det hele, og sendt hjem med råd om og ikke å jobbe på 2-3 dager. Dagen i dag har blitt tilbrakt i mørke omgivelser og jeg kan understreke at jeg er tilbake på jobb i morgen. Skumle saker som gjorde meget vondt, men etter god, spansk og ikke mist billig medisin (1 euro) er jeg mye bedre.

Man kommer ikke unna å nevne den fantastiske kvelden vi hadde på tirsdag da vi ble invitert av våre familiære venner på Playa2000 til grillmat. Klokken åtte presist ble kvelden innledet med deilig martini som aperitiff og det gikk ikke lenge før få var blitt til mange og maten sto på boret. Alt fra allioli til deilig grillbein ble servert og sammen med de største potetene jeg noen gang har sett, ble det et særdeles hyggelig måltid. Noe som er vanlig i Spania er å ta MANGE bilder når venner er samlet og jeg følte meg til slutt som både paperazzie og kjendis da kamera ble lagt til sides. Ekstra hyggelig ble kvelden da vi ble invitert til den britiske baren som ironisk nok var eid av en spanjol, nærmere bestem Jorges far.

Siste kveld med familien skal nytes til det fulle og ikke minst feires med tanke på at vår fantastiske Thor Hushovd tok en etappeseier i Tour de France i dag, verden sent vil glemme. Det eneste som manglet var det glødende engasjementet til våre norske kommentatorer, Christan Paasche og Johan Kaggestad. Godt var det da at far kunne holde telefonen mot TV-en i Norge for å gi oss live lydoverføring.

Fortsatt god sommer!

Saludos - Kjetil