Siste vers av spansk tango

Siste bit av mallorcinsk paella, siste dans av rytmisk flamenco, du velger. Dagen som var så langt unna i begynnelsen av april har til slutt kommet til syne og er bare en festlig helg unna. Sommeren som skulle bli den beste så langt har rukket å komme til veis ende og det er på tide å oppsummere og se tilbake på alt det fantastiske som har hendt de siste fire månedene. 

Hotel Morito

Ja det startet så smått for rimelig nøyaktig et år siden da jeg var i samtaler med nattklubben Bananas her på Cala Millor. En arbeidsavtale var ikke langt unna men usikker i min sak valgte jeg å takke nei i frykt for å ødelegge meg selv med regelmessig festing hver kveld på jobb i et uovervinnelig tempo. Da jeg satte spissen og målsetningene mot Forsvarets befalskole nok en gang i november, var det ikke mye som tydet på at jeg skulle holde hus på Mallorca den kommende sommeren. Men etter det mislykkede forsøket på og tre inn i kongens klær atter en gang, ble det til slutt Mallorca og Hotel Morito.

Etter å nervepirrende ha ventet flere måneder, kunne jeg endelig flytte inn i min koselige leilighet over Manhattan Cocktailbar på Cala Millor, tidlig i april. Forventingene var høye da jeg fikk utlevert uniform og sløyfe bare dager før hotellet åpnet. Uvitende var jeg likevel om at de ansvarlige for godkjenning av mitt arbeidsopphold ikke hadde tenkt å gjøre seg ferdig med den jobben i første omgang, men etter en måneds ventetid kunne jeg endelig tre inn i finstasen og servere min første øl som servitør på Hotel Morito. Jeg skal ikke være den siste til å innrømme at det å gå fra en lederstilling i Norge til langt ned på rangstigen i Spania, ikke er det letteste i verden. Spesielt ikke når alt skal foregå på et språk du slapp å ha eksamen i pga et sykehusopphold du selv ikke husker stort av. Med andre så var det ikke lett å kommunisere med de andre servitørene da vi ikke fikk lov til å bruke engelsk. Med litt basiskunnskaper i bånn klarte jeg likevel å peile meg såpass inn på spanskekursen at kommunikasjon raskt ble en bagatell.

Når jeg nå sitter og nyter utsikten av en folkefylt gate av skuelystne og solglade turister, er det ikke språket jeg ser tilbake på som den største utfordringen. Det å takle 35-40 varmegrader i tillegg til å jobbe dobbelt så fort som det man er vandt til og oppå alt ha en sjef som ikke nøler med å sende deg tilbake til hjemlandet om ting ikke går som han/hun ønsker, sier seg selv og ikke være en dans på roser. Naturlig nok ble de første ukene tøffe men så fort jeg fikk slått meg til ro og tatt steg for steg i mitt eget tempo, ble mitt gamle ferieparadis omvandlet til mitt nye arbeidssted. 

De Tre Vise Menn. Champagne, Corona og Hierbas

Man kommer ikke unna Mallorca uten å ta seg en fest eller 30. Høydepunktet i skrivende stund før helgens Cala Rajada tur, sier seg helt klart å være besøket fra Frederic og Ola, tidlig i juni. Her i Cala Millor hadde vi det særdeles hyggelig og jeg vil spesielt trekke frem da Ola forsvant og ble belønnet med en flat hånd fra Frederic. Om Cala Millor var gøy, var ikke turen til Cala Rajada stort verre. Herfra husker jeg best den utrolige historien om hvordan en mistet mobil kan forvandles om til et mulig mord. Les mer i innlegget som ble lagt ut i begynnelsen av juni. 

To familier blir til en. Gjengen på Playa2000 er blitt meget nære venner

Når man tar joggeskoene i hånden og hatten på hodet og forlater Norge til fordel for eventyrlige Mallorca, kommer man ikke unna å skaffe seg nye venner. Selv om man er travelt opptatt med det hverdagen fyller av trening og jobbing, rekker man alltid å feste nye bånd. Gjengen på Playa2000 er en familie som har fått en helt spesiell plass hos meg. Når man er alene og har ingen man kan kalle venner et sted, er det godt å ha en familie som tar så til de grader vare på deg og sørger for at du føler deg som hjemme. Nå når jeg straks skal hjem, etterlater jeg noen av mine beste venner her på Mallorca og det kommer uten tvil til å bli meget vanskelig å ta farvel på søndag. 

Jeg husker så godt den gode fantasien jeg hadde som liten. Jeg tror det er et fellestrekk hos alle småbarn at man dikter opp sin egen oppfatning av ting rundt seg. For eksempel trodde jeg alltid som liten at alle i Danmark var homofile. Dette kom av at jeg så på en film som liten gutt at to danske gutter byttet urenheter i munnen. Dette så jeg på som meget rart da jeg allerede som toåring hadde gjort det samme med en jente. Av den grunn bodde alle homser i Danmark. Oppå alt dette så jeg senere i barndommen min første pornofilm som tilfeldigvis kom uheldig på TVEN da jeg satt barnevakt med Nina. Småbarn som vi var fant vi dette uhorvelig moro. De heldige som koste seg bak TVruten var i dette tilfelle tyske, noe som gjorde at jeg så for meg at alle som bor i Tyskland har vært eller er en del av pornobransjen. Nå, vel 15 år senere har ting forandret seg. Jeg er skråsikker på at det finnes heterofile i Danmark, men det vekker heller usikkerhet rundt tyskerne. 

På jobb på en av Mallorcas mange strandbarer

Stolt servitør i en ellers meget varm uniform

Jeg husker så godt den vakre julidagen for fire år siden da vi satt sju spente nordmenn hjemme i stuen hos mormor og morfar og skulle til Mallorca for første gang. Vel, dette var den åttende eller niende gangen til mormor og morfar som i lang tid hadde ønsket og vise oss i familien Anda hva Cala Millor hadde å by på. Ved unntak av fars misnøye med varmen, som for øvrig kan være vel forståelig, falt vi andre pladask for ferieparadiset og har besøkt tropeværet hvert år etterpå. Denne sommeren var heller intet unntak og etter lang tids venting fikk jeg endelig mor, Stine og Henrik på besøk i juli. Det finnes få ord som kan beskrive trivselen vi hadde men ”fantastisk” kan nok passe fint inn. Ting faller liksom på plass da jeg har ekte solingskompiser, feststemt bror og kjærlig samvær med meg. Jeg kan skrive under på at dette vil jeg se tilbake på det beste året så langt med familien her nede. For å lese mer om hva vi bedrev tiden med, se innleggene fra tidlig juli. Jeg vil i samme stund benytte meg av muligheten til og takke mormor og morfar for at dere tok oss med på ferie denne dagen for fire år siden. Hadde det ikke vært for dere hadde vi aldri opplevd alt det gode vi har opplevd og et arbeidsopphold i utlandet ville aldri vært mulig for min del. Så takk skal dere ha, og velkommen skal dere være ved en senere anledning. 

De som kjenner meg best vet at jeg er eventyrlysten av natur. Jeg liker å ta spontane valg og ser meg ikke tilbake når jeg først har tatt en beslutning. Råsjansen jeg tok med å reise til Mallorca for å drive arbeid, kommer jeg aldri til å angre på. Jeg har lært så utrolig mye og vil se tilbake på dette som en prosess for å vokse som person og generell livserfaring. For det er først og fremst det jeg ønsker å leve for. Oppnå flest mulig erfaringer som jeg kan se tilbake på og fortelle om i etterkant. Jeg vil gjerne svare på spørsmålet ”hva har du opplevd i livet” med, ”alt”. Jeg har opplevd alt! På et annet spørsmål, nemlig, kunne du tenkt deg og jobbet på Mallorca et år til, blir svaret noe helt annet. Ja, det er et fantastisk sted å være, ja du har få ting som lokker det hjem til hjemlandet og ja, det er i mange tilfeller himmel på jord. Likevel er det alltid et ”men”. Skal man jobbe åtte timer dagen, seks dager i uken, skulle man gjerne tro at bankkontoen ikke var annet enn solstråler og brede smil. Slik er det ikke i Spania da finanskrisen ikke har funnet veien over landets grenser og arbeidsledigheten er høy. Med drøye 10.000 kroner utbetalt i måneden svarer det seg ikke å slite så mye for penger. Det blir heller som jeg sa før avreise at det er opplevelsen som står i førerestet da jeg jobber her nede. På den måten har jeg fått valuta for pengene men jeg kommer neppe til å gjøre det samme igjen. Av den enkle grunn at det ikke er godt nok betalt. Skulle jeg jobbet tilsvarende i Norge hadde jeg tjent dobbelt av det jeg gjør her. Det kommer fort godt med da studentlivet står for dør de neste årene.

Friends forever

De siste lysene slokkes i byggene rundt meg, og lufta er fylt med musikken fra en av de mange barene og diskoene. Fortsatt har det nok ikke gått helt opp for meg at mandagens avreise er rett rundt hjørnet. Koffertene er så å si pakket og de siste innkjøpene er gjort. Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke alle dere som har fulgt bloggen min denne sommeren. Det har etter hvert blitt mange lesere og jeg er smigret av all den rosen jeg kan høste av det dere beskriver som en godt skrevet og interessant blogg. Det setter jeg pris på. For min del er dette mer som en dagbok og en arena hvor jeg kan bruke skrivekunnskapene mine. Jeg er glad i å skrive og legger ikke skjul på at det kan bli et fremtidig yrke. I den anledning lurer jeg på om det finnes interesse for videre blogging. Til høsten flytter jeg inn med barndomskompis, Øyvind i Stavanger. Herifra skal det studeres og leves slik de fleste unge gjør. Om du ønsker å lese om hvordan dette går og at denne bloggen skal eksistere i fremtiden, trykk ”liker” på denne lenken på facebook, eller gi meg rett og slett en tilbakemelding. Det ville være en sann glede for meg å kunne blogge videre og fylle leserne med underholdene strofer. 

Men for nå, takk for meg og takk for det dere har vært med på å oppleve denne sommeren. Det har satt dype spor i meg det jeg har tatt del i her nede og det er med sorg jeg setter meg på flyet til Norge på mandag.

Muchas gracias, viva Espana, Espana la mejor!

Saludos - Kjetil