Flytting og alkoholiserte oppdagelser

Heja bloggen!

Det er igjen tid for en oppdatering om hvordan livet står til i tropiske omgivelser. Det er allerede midtuke og det er fortsatt ingen tegn til at papirene mine er på vei. Som jeg har sagt til enkelte så kommer jeg til å ta en samtale med hotellsjef dersom de ikke dukker opp til helgen da det nærmer seg fem uker uten inntekt. Likevel klager jeg fortsatt ikke på tilværelsen og har det ikke overraskende meget bra!

Pappa Spania i fint driv. Se resten av bildeserien på Facebook

Som nevnt var jeg invitert med på tennis, mandag som var. En sport jeg så vidt har vært borti tidligere da vi var innom tennishallen på Rosseland en vakker dag for mange år siden i forbindelse Idrettsskulen til Bryne FK. Med disse dager friskt i minne så jeg virkelig frem til å tilbringe ettermiddagen sammen med gode venner på tennisbanen. I hele to timer fikk jeg seriøs og god opplæring av ivrige spanjoler som ærlig mente at jeg hadde talent i idretten selv om jeg ble most langt ned i tennisgrusen. Det skal sies at dette ikke var vanlig tennis men en spansk versjon hvor banen er forminsket og det er satt opp vegger på sidene og bak. Disse kunne man spille med og ballen kunne berøre alle vegger på samme måte som squash. Med høyt tempo og strålende sol ble det en god økt. 

Cocos, kunne friste med badebasseng midt på dansegulvet

Ellers når vi ikke spiller tennis eller soler oss, ble jeg invitert med til Cala Rajada av Tomas på Manhattan, tirsdag kveld. Jeg var på vei hjem fra stranden da jeg plutselig hører: ”Khetell, fy faen”. Om de ikke er verdens beste i engelsk lærer jammen spanjolene fort norsk og Tomas lo godt da jeg oppdaget at det var han som fniste lurt bak hjørnet.  I følge Tomas selv ble det holdt en årlig fest i Cala Rajada hvor de lokale kledde seg opp som romere og festet som om det var for 2000 år siden. Dette hørtes jo meget hyggelig ut tenkte jeg men ble fort skuffet sammen med Tomas da vi fikk vite at festen ikke var før fredag. Likevel kunne Tomas garantere at Cala Rajada var bedre enn Magaluf og virket ivrig på å få vise frem stedet hvor han festet som ung. Etter et lite vorspiel på Manhattan regnet jeg med at vi skulle ta taxi til Cala Rajada som ligger ca 20 minutter unna. ”Vamos aqui” sier Tomas og setter seg inn i sin egen bil. Hvor mye er promillegrensa i Spania, tenkte jeg? Men Tomas var en god sjåfør og jeg kommer aldri til å angre på at jeg ble med. For, bevare meg vel for en fest! I og med at det fortsatt bare er tid mai på Mallorca var det ikke fulle hus men dette er et sted jeg uten tvil skal tilbake til når øya er fylt med feststemte turister. 

Det ble en sen og ikke minst lystig kveld i Cala Rajada. Det kjentes i dag da jeg sto opp og skulle forberede utflytting. Det har seg nemlig slik at jeg har bestemt meg for å bo på et mindre rom for å spare penger. Likevel i samme bygning. Med en herlig ølsmak i munnen våknet jeg 11:00, vel vitende om at jeg måtte være ute av rommet innen 12:00. Perfekt det når jeg ikke hadde startet litt engang på pakking. Men ut kom jeg og er vel installert på nytt rom som holder samme standard men er som sagt mindre. 

Rommet jeg hadde den første måneden. På grunn av kostnaden valgte jeg å flytte til et mindre.

Her bor jeg nå. Mindre, men likevel koselig. 

 

Nå kjenner jeg det bare var ufattelig godt å kunne slenge ræva på senga og håpe på at de siste dråper edelt alkohol skal renne av kroppen slik at jeg blir klar for trening i kveld. Om to uker sitter jeg forhåpentligvis hjemme på terrassen i Kvednadalen og drikker kaffe.

Saludos – Kjetil!