Surfing red

 

Det er igjen mandag og ny uke på Mallorca. Det er visst nå det hele skal starte for min del da trofaste sjefer på Hotel Morito har nærmest garantert meg at papirene kommer i løpet av de nærmeste dagene. Optimistisk som jeg er biter jeg på og krysser fingre og tær for at showet skal begynne.

Som nevnt er nok en helg fullført og jeg kan med beste evne understreke at dette har vært den beste så langt. Kanskje ikke sjokkerende for dere som følger litt med i fotballverden og fikk se at Man Utd slo Chelsea på Old Trafford, søndag og med to serierunder igjen med seks poeng forsprang, har vi ni fingre på pokalen som beviser at vi er engelske seriemestre for 19. gang. Med rød sjel og Unitedsanger printet langt inn i topplokket ble gullet feiret med allsang, britisk øl og champagne på henholdsvis Sportsman og Rose & Crown som begge er britiske barer. Vi har nemlig gode tradisjoner med å feire sportslige prestasjoner på Sportsman da det var her vi var vitne til at Spania tok VM-gull i fotball sist sommer. Om feiringen kanskje var større den gang må jeg innrømme at søndagens tre poenger på Old Trafford gav en litt søtere smak enn hva Spania kunne tilby i Sør Afrika i fjor. Likevel ble det en fest jeg aldri kommer til å glemme.

Men søndagens lekestue er bare et lite kapittel av hva som ellers var en actionfylt dag i Palmeland. Lørdag kveld ble jeg liggende å se på gamle bilder og bestemte meg for å bruke søndag formiddag til å ta nye bilder på steder som jeg kanskje ikke hadde knipset fra før. Uthvilt og motivert tok jeg kameraet fatt søndag morgen og bestemte meg for å gå retning Sacoma. På strandveien møter jeg en rekke surfere som hadde funnet veien til det som i dag var de største bølgene jeg har sett på Cala Millor noensinne. Vel vitende om at dette var en sjanse jeg kanskje ikke fikk igjen bestemte jeg meg heller for å bli værende på stranden for å fange fartsfylte blinkskudd av kondomkledde spanjoler på planke. 

 Om de ikke var verdens beste var de likevel dyktige. Se resten av bildeserien på Facebook.

Etter noen fornuftig brukte timer var jeg så varm og badesyk at jeg plantet kamera på senga og tok badeshortsen fatt for å sette kursen mot Middelhavet. Dette var uten tvil ufattelig moro da jeg fikk smake moder jord sine voldsomme krefter da jeg etter hvert fikk utviklet en god teknikk for å være mitt eget surferbrett og ble skylt 10-20 meter mot land av hissige bølger. Et fartskick uten like som varte i nærmere to timer og tappet kroppen for energi. Av den grunn sovnet jeg på stranden og ble liggende til klokken nærmet seg avspark på Old Trafford. Jammen var det på tide å komme seg tilbake for å få skiftet til rød drakt og starte oppvarmingen. Men i det jeg skal gripe fatt i nøkkelen som jeg var sikker på at jeg hadde, finner jeg ikke annet enn et halvt kilo sand nederst i posen. Hvor i helvete er nøkkelen?!?! Lommen? Nei. I håndkledet? Nei. Faen faen faen!! Jeg går i nøyaktig samme fotspor tilbake samme veien jeg kom og søker bakken som en blodhund uten nevneverdige resultat foruten 10-15 underlige blikk fra nysgjerrige turister. Du kan tenke deg det at å finne en nøkkel på en to kilometer lang strand med 1000 turister ikke er verdens enkleste oppgave. Likevel bestemte jeg meg for å gjøre et tappert forsøk. 45 min senere var det virkelig krise da det bare var 15 min igjen til kampstart og jeg sto som en idiot halvnaken, solbrent og uten den forbanna nøkkelen. Huseier var heller ikke å få tak i på telefon. Tuslende tilbake mot leiligheten møter jeg tilfeldigvis faren til huseier som også hadde nøkkel til kontoret hvor han hadde en kopi av nøkkelen til min leilighet. Det finnes en gud!! Med lettelse spredd til lang nedover skuldrene trippet jeg som en nyforelsket gårdsgutt til Sportsman hvor minnene om den tapte nøkkelen fort forsvant i brautende, britiske hyl og velsmakende dråper av det beste Storbritannia har å by på, John Smiths øl.

I kveld er jeg invitert til å spille tennis sammen med mine venner på Playa 2000, noe som jeg ser virkelig frem til. Jeg bringer selvfølgelig kameraet og legger ut bilder de nærmeste dagene, så følg med! I tillegg nærmer det seg virkelig eksamen og om 15 dager sitter jeg på flyet som bringer meg henholdsvis til Barcelona for så til Oslo og igjen Bergen. Det skal bli virkelig gøy å treffe gode venner i Vestlandshovedstaden for så å busse hjem til Klepp samme dag. Der venter forhåpentligvis familie, venner og ikke minst Champions Leaguefinale som ikke sjokkerende skal spilles av Manchester United. Merk dere lørdag 28. mai. Dette er dagen da The red army gjør hakkemat av Messi og co på Wembley og tar tilbake tittelen ”Champions off Europe!”  

Stay red! Saludos - Kjetil