søndag 29. mai 2011

Av kjærlig lengsel til gammelt hat

God ettermiddag

Ja denne gang kommer sannelig både overskrift og hilsen på norsk. For her sitter jeg. Sliten og lettet etter å ha avlagt eksamen i matematikk. Jeg landet tirsdag på norsk jord igjen etter å ha tilbrakt den siste tiden i mallorcinsk strandsand kombinert med knallhard jobbing både på og utenfor strandens langstrakte promenade. Vel, så har jeg jobbet litt på hotellet også da men med bare fem dager med lakksko og dressløyfe kan jeg ikke kalle meg et ekte spansk arbeidsjern helt enda.

Som sagt satte jeg hjulene på hjemlig grunn på tirsdag som var. Nærmere bestemt Gardermoen før SAS sine langstrakte, hvite vinger bragte meg videre til Bergen hvor jeg kunne puste lettet ut etter å ha funnet både bagasje og askefrie luftrom. Gjensynet med vestlandshovedstaden og gode venner ble en hyggelig opplevelse men jeg skal innrømme at jeg fikk god bruk for effektivitetsskunskapene jeg har opparbeidet meg i Spania. For etter å ha tilbakelagt noen kilometer med joggesko i Bergens askefylte gater denne tirsdagskvelden, sovnet jeg fort etter en lang dag i flysetet. Ti timers reise fra henholdvis Palma, Barcelona og Oslo tærer på kroppen. Tidlig onsdag morgen bar det til Fantoft for å få de innpuggede mattereglene på papir på best mulig måte. Selve eksamen gikk fint for seg men fikk en brå vending da jeg hørte intens pusting noen rader bak meg og mistenkte fort at lysten kunne ha blitt for stor for et par som tidligere så ut til å ha alt annet i tankene enn den kommende eksamen. Heldigvis skulle det vise seg å "bare" være et eplepsianfall hos en student.  Les mer om hendelsen i nettutgaven av BT.
Etter fem usedvanlig kjappe timer kunne jeg puste lettet ut og kan nå bare vente i spenning frem til de ansvarlige har gjort seg ferdige med resultatet i slutten av juni.

Klokken hadde allerede rukket å bli 1430 da jeg var tilbake i sentrum. Nå ventet et hyggelig møte med gamle kollegaer i Dolly Dimples Torgalmenningen, og etter å allerede ha truffet Christian på Bybanen ble lunchen med Tone, Carlla og Marielle en kjempebonus. Det skal ikke stikkes under en stol at jeg savner gjengen i Dolly og håper å se samtlige igjen i nær fremtid. Godt var det også å forfriske smakshukommelsen på Norges beste pizza.
Om ikke jeg kom til Bergen helt plutselig, forsvant jeg like fort. For etter en hyggelig kaffeprat med Maia, ventet det en lang busstur hjem til Rogaland og Klepp hvor mor og Henrik ventet spent på bussterminalen i Stavanger. Jeg siterer en lettet Henrik som kunne konstatere at jeg ikke var så brun likevel: "Har dokk ikkje sol på Mallorca"? Takk, det var hyggelig å se deg også...

Eksamen i matte på onsdag, eksamen i venting fredag og søndag.
Nå når vi allerede har rukket å komme til søndag kveld kan jeg se tilbake på en fortreffelig helg som jeg sent vil glemme. Vi har sett historiske øyeblikk bli skapt da både broder Henrik og bestekompis Kenneth har delt sine sangegenskaper med dommerpanelet og skuelystne tilskuere i Idol 2011. Etter 15 lange, nervøse og spente timer totalt i Stavanger denne helgen, er jeg sikker på at både Henrik og Kenneth kan oppsummere med lærerike tilbakemeldinger og solide erfaringer. Hvordan det hele gikk kan du se på TV2 i høst.


Det eneste som gjenstår av ferien i Norge nå, er visning i Stavanger, møte med skole og nytelse av den siste kvalitetstid sammen med familie og venner for denne gang. Tilbakereisen til Mallorca skal bli en sann glede da vinterpelsen nesten så seg nødt til å ta helomvenning og returnere til tropevandt kropp. Heldigvis finnes det gode klær. Meget hyggelig skal det også bli å få med seg Frederic til sommerparadiset i Cala Millor hvor han og Ola skal holde hus de første ukene av juni. Kjenner jeg Frederic og Ola rett blir det noen hektiske dager og skal jeg tro førstnevnte rett er programmet steinhardt og timeplanen tett. La oss bare håpe at det steinharde flislagte golvet i leiligheten ikke blir en for stor belastning for utslitte studentrygger.

Hasta en Espana!

Saludos - Kjetil

torsdag 19. mai 2011

Blond arbeidskraft




Buenos dias amgios!

En måneds ventetid er over og jeg kan nå kalle meg servitør på Hotel Morito. En tittel til å være stolt av ettersom det utføres arbeid av høy klasse av samtlige ansatte. Etter å ha feriert på samme sted i tre år på rad har jeg nå fått et innblikk i hvor mye alle sammen står på for å gjøre hver en gjest sin ferie helt spesiell. Det finnes ingenting som heter sliten, trøtt eller vil ikke! Ingenting er fullført før det er perfekt og om noe går raskt, skal det gå enda raskere.

Min sjef, Juan har jobbet på hotellet i en årrekke. En sjef av respekt!


Det startet på tirsdag da jeg hadde min første dag på hotellet. En arbeidsdag som varer i åtte timer begynte i restauranten hvor vi serverer lunch fra 1300 til 1500. I og med at det er buffet har vi servitører ikke så mye med mat å gjøre forruten at vi rydder talerkener og annet brukt service. Men drikke derimot er vårt ansvar og jeg har nå fått meg en ny bestevenn i et servitørbrett. Skal ikke se bort ifra at det legger igjen et arr i underarmen i slutten av sommeren. Som kjent så har jeg noe kunnskap innenfor servitøryrket selv om jeg hovedsaklig har tatt mest del i kjøkkenarbeidet hjemme i Norge på henholdsvis Dolly Ålgård og Dolly Torgalmenningen. Sant skal sies at man trenger ikke være rakettforsker for å utføre jobben til en servitør men tempoet kan fort skremme mange. Mas rapido, mas rapido (mye fortere, mye fortere) er et kjent utsang blant servitørene på Hotel Morito.






Utsikt fra 4. etg mot hotellets solterasse.
Mange vil gjerne tro at kommunikasjonen mellom oss servitører kan være en utfordring til tider da det er tre nasjoner representert blant de ansatte. Selv snakker jeg litt spansk og det skal ikke stikkes under en stol at jeg kunne tenkt meg å hatt mer kunskap innenfor språket da mine kollegaer snakker mye fortere enn hva jeg er vant til. Men litt engelsk innimellom utfyller vi hverandres oppgaver på best mulig måte. Navnet Kjetil er tydeligvis vanskelig for både spanjoler, tyskere og briter. Kallenavn som alt i fra Chester til Khetem og Blondi er dagligdags. Min kollega, Pedro, synes Rubio (blondi) er det beste. Den største utfordringen blir vel heller å forstå de tyske bestillingene på drikke. Først og fremst pga språket men også at jeg ikke har hørt om halvparten av drinkene de foretrekker. Nå, to dager senere har jeg utviklet et større register for både drinker, tyske ord og spansk banning. Så var vi endelig i gang.



Om fem dager venter deilige Norge og jeg skal innrømme at jeg er en person med stor kjærlighet for hjemmet og at lengselen fort kan bli stor. Derfor skal det blir noen gode helnorske dager.

Hasta luego!

Saludos - Kjetil!

mandag 16. mai 2011

Iberdrola Open spesial


Iberdrola Open 2011 – britisk dominans

Åretes golfbegivenhet på Mallorca ble spilt i helgen og ikke overraskende var det britene som nøt total dominans etter henholdsvis og ha kapret alle de seks første plassene. 


Darren Clarke kunne smile bredt etter å ha knappet førstepremien på drøye halvannen millioner kroner forran David Lynn og Chris Wood. (Foto: Kjetil R. Anda)
Chris Wood yppet seg med favorittene. (Foto: Kjetil R. Anda)
Iberdrola Open ble arrangert for andre gang i Son Servera, Mallorca mellom 12. og 15. mai i år og allerede på åpningsdagen kunne deltagerne tilby heftig underholdning da det norske håpet, Eirik Tage Johansen slo til med sin alle første hole-in-one. Likevel skulle det ikke holde for stavangergutten som til slutt endte på en skuffende 88. plass i sammendraget, 7 over par. Norges andre mann på stedet, Jan-Are Larsen fra Miklagard GC kunne heller ikke gi de norske tilreisende noe å juble for da han slo seg ut av medaljesjansene allerede i innledende runde som henholdsvis ble vunnet av franskmannen Grègory Bourdy med 7 under par.
Bourdy fikk så vidt lukten av medalje men ble raskt erstattet av Chris Wood som kunne triumfere med hele 8 under par på dag to sammen med Darren Clarke og Matthew Nixon med henholdsvis 5 under par. 

Olazàbal endte til slutt på femteplass.(Foto: Kjetil R. Anda)
Den lange engelskmannen kunne også på lørdagens tredjerunde tilby storspill og hentet frem sitt ytterste da han havnet på hele 9 under par i sammendraget, 4 foran Darren Clarke og Shane Lowry. Lowry som endte på ellevteplass i Barcelona tidligere i måneden hang lenge med i sammendraget og la press på sine konkurrenter med storspill også på siste runde. Innen den tid hadde også hjemmehåpet, Josè Maria Olazàbal rukket å hevde seg i toppen og lå på en sterk fjerdeplass med 4 under par før finalerunden. Den spanske veteranen som re-designet Pula Golf har en av de mest imponerende karrierene i europeisk golfhistorie med to mastertitler, sju i PGA-touren og så mye som 21 i den europeiske. Den nylig utnevnte kapteinen for Ryder Cup-laget var bare 21 år da han vant cupen med samme navn for første gang og kan ikke unnlate seg å bli kaldt favoritt når turneringen går av stabelen i Medinah Country Club, neste år.

Underdog, Shane Lawry kunne smile lurt etter å ha dukket opp av intet på dag tre. (Foto: Kjetil R. Anda)

 

 

 

 

 

En frustrert Chris Wood med hjelpere leter febrilsk etter ballen på hull 15. . (Foto: Kjetil R. Anda)

Pula Golf som regnes som en av de vanskelige rundene på Europa Touren, ble ikke lettere å ha med å gjøre da de håpefulle golferne våknet opp til sterk vind, søndag morgen. Dette skulle medføre varierende prestasjoner hos favorittene og da Darren Clarke sendte ballen til bunns i en av vanngropene på hull 11, så det mørkt ut for veteranen som lenge så ut til å ha full kontroll på konkurrentene. Likevel kom Nord Iren sterkt tilbake da han på hull 17 vartet opp med storspill og praktiserte golf i verdensklasse med og chipe inn ballen fra en sandgrop. I tillegg så det mørkt ut for Chris Wood som havnet langt ut i buskene på hull 15 og måtte se seg nødt til å bruke to ekstraslag for å fullføre hullet.

                              Shane Lawry slet på samme måte som mange andre med vindforholdene denne søndag ettermiddagen. (Foto: Kjetil R. Anda)

På 18. og det siste hullet fikk Darren Clarke ingen problemer og ikke en gang en hole-in-one for Chris Wood kunne frata 42åringen sin 13. europeiske tittel, den første på flere år. Wood hevder selv at han har tilbakelagt sorgen etter at konen tragisk tapte kampen mot kreft i 2006. Ektemannen hedret sin avdøde kone med å vinne alle sine tre kamper i Ryder Cup samme året, hvor han ble tatt ut inn som wild card, bare tre uker etter bortgangen. Siden den gang har ikke Clarke vært å finne på toppen av resultatlistene før helgens triumf på Mallorca.